Vinneren for beste artikkel i Betwixt & Between 2019 er Martin Eggen Mogseth for sin artikkel “Anonyme Gener”.
Vi har valgt å plukke ut Mogseths artikkel som den beste, og den som er mest velegnet for videre publisering i NAT. Dette er en balansert analyse der relativt sparsom empiri presenteres på en måte som gir god innlevelse i noen prekære dilemmaer knyttet til kunnskap om sæddonasjon for egen identitet og familierelasjoner. Forfatteren trekker effektivt på relevant teori om slektskap og biogenetikkens betydning for slektskapsforståelse i Vesten. Tematikken har høy grad av relevans for mange i en tid da internett og tilgjengelighet av gentesting snur opp ned på ideen om anonymitet i sæddonasjon. Teksten er velskrevet, engasjerende og pedagogisk god, med presise formuleringer og solid analyse.
Vi gratulerer Martin så mye!
I vurderingen har juryen lagt vekt på følgende fire kriterier.
-
Dersom artikkelen gir en form for analyse, skal analysen være konsistent og godt forankret i egen etnografi så vel som relevant og oppdatert antropologisk litteratur.
-
Artikkelen skal si noe interessant og vesentlig, eller evt. mobilisere antropologifaget på en måte som belyser aktuelle samfunnsspørsmål i vid forstand.
-
Rik og innsiktsgivende etnografisk beskrivelse er et pluss.
-
Artikkelen skal være velskrevet og språklig og akademisk presis.
Alle disse kriteriene trenger ikke være like godt ivaretatt for at en artikkel skal være god, men de er hver for seg styrker som juryen har vurdert som positive.
I tillegg til å plukke ut den artikkelen juryen mener er den beste i årets utgave, har juryen valgt å nominere fem artikler som vi mener er i toppsjiktet, og som den beste artikkelen er valgt ut fra.
Juryen kommenterer disse fem artiklene under:
Mari Rueslåtten
Havfruetårer: en etnografisk studie av marin forsøpling i Nordland.
Artikkelen tar utgangspunkt i et svært aktuelt tema: plast i havet. Med original problemstilling godt forankret i nyere teori om antropocen, natur og nymaterialisme, undersøkes strandryddeaksjoner som en form for naturutøvelse, og plastens eksistens i naturen som en form for ‘non-belonging’. Rueslåtten utforsker hvordan man som antropolog kan forstå plastmaterialet som del av en større endringsprosess og anvender på en vellykket måte en symmetrisk og dynamisk tilnærming til materialitet og mennesker. Artikkelen er konsistent og et godt antropologisk bidrag til å forstå naturomgivelser på nye måter.
Mathias Tømmervold
«Marihuana har skylden» – Galskap blant unge menn i et rurarlt distrikt i Malawi.
Artikkelen omhandler unge menn som røyker marihuana og blir oppfattet som gale. Forfatteren gjør en sammenligning av unge og eldres forståelse av det de kaller galskap (misala) og av hvordan koblingen mellom røyking og galskap skjer. Gjennom intervjuer med unge menn som ser tilbake på perioder med slik galskap viser han hvordan denne fasen også er en mulighet for mobilitet, i alle fall i ens egen forestillingsverden, for mennesker som ellers erfarer at framtidsdrømmene ikke lar seg realisere. ‘Stunt-antropologi’ er et originalt metodisk grep som forløser ny innsikt.
Martin Eggen Mogseth
Anonyme Gener
Artikkelen er basert på intervjuer med personer i California som har fått vite at de er unnfanget gjennom anonym sæddonasjon, og utdyper de ulike reaksjonene og relasjonelle forløp slik kunnskap får. Han viser hvordan dette kan være traumatisk for noen, knytter ulike forløp til eksisterende familieforhold (og spesielt forhold til far), og viser på en overbevisende måte hvordan den kulturelle ideen om at biologien avgjør hvem som er i familie skaper en ambivalens i forhold til sæddonasjon som forplanter seg i flere relasjoner. Forfatteren foreslår at det å skille ideen om donors betydning for identitet fra ideen om donors betydning som forelder ville kunne gjøre kunnskapen om sæddonasjon mindre traumatisk.
Linda Helén Skuggen
Marte Rieber Bakke
«Ja, Mamma. Jeg skal være forsiktig» – Feltarbeidets utfordringer.
Artikkelen tar for seg utrygghet og seksuell trakassering på feltarbeid. Gjennom artikkelen forteller forfatteren om hvordan hun selv opplevde en ubehagelig situasjon med en mannlig informant, og hvordan rollen som forsker gjorde det vanskelig å forholde seg til det. Hun viser også at det er mulig å ta tilbake kontrollen, og hvordan hun selv gjorde det ved å intervjue han mens han var munk i kloster i 10 dager og dermed var pålagt sølibat. Forfatteren viser godt hvordan det refleksive arbeidet i felt strekker seg helt ned til hvem som betalte for den siste ølen, og hvem som får bestemme hvor man møtes. Avslutningsvis uttrykker hun et ønske om at trakassering skal snakkes mer om, og at dette vil resultere i en større verktøykasse både erfarne og ferske antropologer kan ta med seg på feltarbeid.
Vi gratulerer alle de nominerte, og strekker en stor takk til Marianne og Oddmund for sin komitédeltakelse!
